Norge 2014. Hetebølger og tropenetter preger sommeren. Utallige varmerekorder. Sosiale medier overstrømmes av badebilder og solfies. 25 grader i havet. Endelig en skikkelig sommer etter flere år med regn og elendighet. På motsatt side av kloden ser øyboerne med bekymring på havet. Havet som i generasjoner har gitt liv, har startet å ta liv. To av rikets øyer slukte havet i 1999. Nå har havet startet på de øvrige øyene. Når vannstanden har økt 2 meter til, så opphører nasjonen. Kiribati, dette lille paradiset i Stillehavet er et av verdens mest sårbare land for global oppvarming. Kiribati, april 2014

Ben, eieren av Lagoon Breeze Lodge, skjønner ikke hvorfor jeg spør om det er en deltidsjobb, etter å fortalt om hotellets 4 gjester i 2013

Ben, eieren av Lagoon Breeze Lodge, skjønner ikke hvorfor jeg spør om det er en deltidsjobb, etter å fortalt om hotellets 4 gjester i 2013

Staden ingen kunne tru at nokon kunne besøke
Hun skvetter. Ser forfjamset på meg. Vet ikke hva hun skal gjøre.  Vil vekk. Beveger seg bort i raske skritt. Jeg greier ikke å stoppe henne. Borte. Føler meg som en innbruddstyv overrasket av datteren i huset. Problemet er at hun er resepsjonisten på favoritthotell til Lonely Planet og jeg er en gjest ankommet rundt lunsjtider. Velkommen til Kiribati i Stillehavet, verdens 3. minst besøkte land og hotellet “Lagoon Breeze Lodge”, som hadde  totalt 4 gjester i 2013. 

- Er du turist? spurte damen på bussen henrykt. Jeg var den første turisten hun hadde møtt og  var på vei til hovedstaden Tarawa. Oppfølgingsspørsmålet som jeg ofte hørte var, – hvorfor kom du hit? Jeg hadde lest om Kiribati, men hadde ikke noe godt svar, utover at jeg var på rundreise for å utforske samtlige land i Stillehavet. 

Flyplassen i Kiribati, hvor man ikke blir møtt av innpåslitne taxisjåfører eller noen ATM

Flyplassen i Kiribati, hvor man ikke blir møtt av innpåslitne taxisjåfører eller noen ATM

Jeg hadde ankommet flyplassen en time tidligere. En spesiell opplevelse. Den minnet om en liten, spartansk kirke og det fantes ikke taxier der eller i landet for den del. Skjønte raskt at vanene var konseptet her, men de tok ikke utenlandsk valuta og det fantes ingen ATM på flyplassen. 

Erfaringene fra flyplassen var representative for oppholdet. En ikke-eksisterende infrastruktur for turisme. Attraktivt på ekspedisjoner i Amazonas, men når man står svett med en tung ryggsekk på en ukjent flyplass uten taxi og lokal valuta så fremstod scenarioet like attraktivt som å gå på en barnebursdag med skikkelig hangover. 

Kunsten å gjøre ingenting
Kiribatis er et interessant sted og uten å ha empirisk analyser vil jeg påstå at innbyggerne må være blant verdens beste til å gjør ingenting. Overalt praktiserte folk og fe kunsten å gjøre ingenting. Mennesker og griser lå spredd utover plener, hengekøyer eller veien og sov. 

En gris perfeksjonerer kunsten å gjøre ingenting

En gris perfeksjonerer kunsten å gjøre ingenting

Dag to så jeg en person som hadde en klokke. Interessen var vekket. Neste person jeg snakket med spurte jeg om hvordan hun kunne holde avtaler uten klokke: “Tja, avtaler man å komme kl. 13.00, så kommer begge normalt en del senere, men ofte ikke mer enn en time”. Jeg gav opp å spørre det opplagte oppfølgingsspørsmålet. 

Et besøk på nasjonens “turistkontor” var en skivebom og skjønte raskt at min beste guide var en nedslitt turistbrosjyre forlagt på hotellet. Nasjonens topp-5 severdigheter inneholdt underverk som en forfallent maskingeværstilling og en rusten tanks som lå oversvømt på stranden. 

Sør-Tarawa, den meste befolkede delen av Kiribati hadde noen strender, men her kunne man ikke bade. Et “kloakksystem” som rant rett ut i havet gav en bakterieflora med masse herlige e-coli. Det var dog flere fine strender i den nordlige delen av Tarawa og på de andre øyene. 

Fantastisk fin lagune full av herlig e-coli

Fantastisk fin lagune full av herlig e-coli

Med det som bakgrunn så innså jeg raskt at jeg måtte kapitulere og adoptere de lokale skikker. Jeg startet å gjøre ingenting. Ingenting som i uten-god-bok-eller-wifi-ingenting. 

Et paradis dager er talte
Ingen regler uten unntak. Et sted nasjonen ikke har ligget på latsiden er innenfor global oppvarming. Som et av verdens meste sårbare land har de aktivt deltatt i internasjonale forum, eksempelvis UNFCCC og OASIS. I 2009 deltok president Tong “Climate Vulnerable Forum” på Maldivene, med 10 andre lignende land og signerte “The Bandos Island Decleration”, hvor de appellerte til økt moralsk ledelse og grønne tiltak for å sikre karbonnøytralitet. 

Nylig sa dessverre president Tong at økende havnivå er uunngåelige og at nasjonen må migrere for å overleve. 

Denne globale oppvarmingen
Begrepet har blitt et av de store buzz-ordene i nyere tid og sier noe om økningen i luft- og havtemperaturen på globalt nivå fra midten av 1900-tallet til i dag samt prognoser. Det viktigste verktøyet er klimamodeller, som består av et mangfold av mindre modeller for ulike deler av jorden, som en havmodell, som beregner temperatur, saltkonsentrasjon og havstrømmer, modeller for is og bre, modell for overføring av varme og fuktighet fra jorden til atmosfæren, etc.

Hva er så dagens konklusjoner? FNs klimapanel fastslo i 2007 i sin fjerde hovedrapport bl.a.:
1) Det er meget sannsynlighet (+90 prosent) at temperaturøkningen skyldes menneskelige aktiviteter, primært bruk av fossilt brennstoff og avskoging.
2) Det er sannsynlig (+66 prosent) at jordens temperatur vil øke med 1,1 og 6,4 °C ila 2000-tallet. Temperaturen vil øke mer enn dette etter 2100, selv om utslippene skulle stoppes helt grunnet at CO2 har lang levetid i atmosfæren og at verdenshavene har stor varmekapasitet.
3) Temperaturøkningens konsekvenser vil være bl.a. høyere havnivå (1,8 mm/år), som følge av at vann utvider seg når det blir varmere samt at den landbaserte polisen smelter.
4) Negative endringer i avlinger, som vil påvirke matvarepriser og -tilgang.
5) Mer ekstremt vær, grunnet økt termisk energiinnhold i atmosfæren, som gir sterkere vind, nedbør og stormhyppighet, som vil gi flere naturkatastrofer som ras og oversvømmelser.
6) Ørkenspredningen tiltar, sjø- og breis samt permafrost reduseres, arter vil utryddes,etc.
7) Menneskets bidrag, herunder spesielt utslipp av CO2, bør begrenses

Rockestjerner og mislykkede protokoller
En oppadgående kompis er skeptisk til klimadebatten og mener det er en svindel, hvor tidligere “arbeidsledige” forskere har blitt rockestjerner over natten med masse forskningsmidler. Om de nyter statusen som rockestjerner er diskutabelt, men noen kretser har reist tvil om innholdet, spesielt innenfor politiske og økonomiske samt noen vitenskapelige miljøer. De mener bl.a.:
1) Uenighet i sammenhengen mellom den globale oppvarmingen og menneskelig aktivitet, selv om det fleste moderate klimaskeptikere aksepterer en svak sammenheng.
2) Effekten av de klimapolitiske tiltakene står ikke ift. kostnadene og at målet om 80 prosent reduksjon i utslipp innen 2050 er urealistisk, da FN mener 18 prosent stammer fra landbruket.
3) Forventet temperaturøkning som følge av økte CO2-utslipp (modellens prognoser)

Som økonom liker jeg å følge pengesporet og vet skeptikerne også har mucho dinero. Verdens største økonomi, USA, nektet å signere Kyoto-protokollen. I følge Georg Bush var det en «dårlig avtale for den amerikanske økonomien». Det er sterke incentiv til å så tvil om dagens forskning. Når India og Kina blir inkludert i avtalen i fremtiden, vil de ha lignende incentiv. Heldigvis signerte Russland i 2004, som dermed fikk flertallet for å bli ratifisert. Russland vs. USA (1 – 0)! 

Avtalen gikk ut i 2012 og etter mislykkede forsøk i København (2009), Cancun (2010) og Durban (2011), så ble ble det i Doha (2012) enighet om å forlenge avtalen til 2020. Protokollens krav om 5,2 prosent utslippsreduksjon er dog på langt nær tilstrekkelig for å forhindre farlige, menneskeskapte klimaendringer hevdes det.

En fin dagligvarebutikk uten ansatt eller kunder

En fin dagligvarebutikk uten ansatt eller kunder

Sannheten er en luksus vi aldri vil oppnå
Anerkjente forskere er uenige. Filosofien sier det ikke fins objektive sannheter og tror en 100 prosent verifisert miljøanalyse er en utopi. Men mens vi debatterer, så fortsetter havet å spise av øyene i Stillehavet, 6,4 millioner tonn søppel havner årlig i havet, ekstremværet herjer, nordmenn nyter rekordvarme somre, isbjørnens polområde smelter, 10-150 arter utryddes daglig og halvparten av verdens arter kan forsvinne ila 50 år. 

 

Jeg føler debatten er litt som masse maur i en maurtue som ser en kampestein rulle mot dem og de bruker energien på å krangle om de har forårsaket det eller om de har råd til tiltakene. Min tanke er enkel, har vi egentlig råd til å la være. La tvilen for en gangs skyld komme naturen til gode…. 

 

Presidenten Tong i midten av bildet satt på flyet vårt, trolig på vei til en viktig miljøkonferanse for å snakke om sin syke mor eller synkende nasjon

Presidenten Tong i midten av bildet satt på flyet vårt, trolig på vei til en viktig miljøkonferanse for å snakke om sin syke mor eller synkende nasjon

 

En av de topp 5 severdighetene! En nedsunket tanks kan skimtes fra stranden

En av de topp 5 severdighetene! En nedsunket tanks kan skimtes fra stranden