Nauru er rekordenes land og komikernes favoritt, dersom de har hørt om stedet. Om Vollvik var et land, ville det het Nauru. Verdens minste republikk og en gang det rikeste landet, ligger i Stillehavet. Alle tjenester var gratis, ingen skatter og avgifter, folk kjørte rundt i luksusbiler på den 21 kvm lille øya og hadde en dekadent livsstil som hadde gjort selv arabere brydd. Kontrasten til i dag er enorm, hvor de ligger i verdenstoppen blant diabetikere, lever 20 år kortere enn nabolandene, har 90% arbeidsledighet og ca. 60 % av husene er forfalne. Nauru kan være historien om Norge om et par tiår. En økonomi preget av begrensede naturressurser, internasjonale fond, utilstrekkelig satsning på nye sektorer og et ikke bærekraftig offentlig forbruk. Men Nauru har mer til felles med Norge enn det… Nauru, Mars 2014

Verdens minst besøkte land og mest kompliserte visumprosess
Marmor. Gulvet på flyplassen. Eksklusiv, men dårlig vedlikehold. Jeg har landet i verdens minst besøkte land, med 200 årlige turister. En middelmådig pub i Oslo har flere gjester på en hverdag.

Lille Nauru på kun 21 kvm i Stillehavet

Lille Nauru på kun 21 kvm i Stillehavet

Jeg erfarer fort at øyriket også har verdens mest kompliserte visumprosess. Det er like enkelt som at en notorisk utro ektemann får lov til å dra på guttetur til Pattaya. Teoretisk mulig, men krever mye planlegging, kreativitet, tid og en dose med løgn. I tillegg til å sende 3 mailer måneder i forkant med utallige vedlegg og blitt løyet til av konsulatet, ble jeg fratatt passet på flyplassen og måtte så reise på kryss og tvers av øyriket for å få godkjenninger og betale gebyret. Selvfølgelig fins det ikke taxi på øya og det obligatorisk pre-bookete hotellet møtte ikke opp på flyplassen.

75 prosent av øya er ubeboelig og resten forfallent
Nauru har to hoteller, men siden det ene hotellet aldri svarte på bookingen endte jeg på “luksushotellet” Menen, en gang det mest eksklusive i Stillehavet. Bygd for en konvensjon i 1975 med 119 rom og har siden aldri vært fult. Forfallent, med ikke-eksisterende service.

Til tross for manglende offentlig transportmidler, var øyboerne usedvanlig hyggelige. Samtlige biler plukket meg opp i veikanten, da jeg var på mine daglige oppdagelsesreiser. Jeg fant dog raskt ut at det ikke var mye å oppdage eller oppleve. 75% av øya var ubeboelig grunnet fosfatutvinningen, som også hadde medført tap av lokalt dyreliv. Det var noen sandstrender, men dominert av enorme fosfatformasjoner. Hele øyriket var preget av forfall. Ruinene av presidentpalasset på toppen av øya. Rustne luksusbiler på gjengrodde plener. Falleferdige hus, blokker og bygninger.

Det var vanskelig å forestille seg at dette var en gang verdens rikeste land, men dertil mer interessant å lære om historien. Mye er skrevet om Nauru, hvorav flere myter. Besøkte derfor nasjonens statistiske sentralbyrå for å få fakta og lederen var mer enn villig til å dele sin viten. Uheldigvis var fakta ikke alltid like objektivt eller tilgjengelig, eksempelvis brant sykehuset i fjor og mye medisinsk data gikk tapt, samt at hva som var klassifisert som arbeidsledig varierte betydelig (eks. fastlønnet vs. deltid og “selvstendig”).

To falleferdige kraner som tidligere lastet fosfat

To falleferdige kraner som tidligere lastet fosfat

En gang verdens rikeste land
Det lille øyriket oppdaget fosfat i år 1900, som i perioder gav landet verdens høyeste BNP per innbygger. På 60- til 80-tallet levde Nauruerne livets glade dager, hvor helse, utdanning, tannlege, transport og aviser var gratis, skatter og avgifter var fremmedord, få jobbet og luksusbiler konkurrerte om plassen på øyas få veier.

I tillegg investerte de i internasjonale fond og eiendommer, som skulle sikre fremtiden etter at fosfatets dager var talte. Betydelig beløp ble også investert i å etablere “Air Nauru”, som kunne vært et moderne flyselskap, men ble ansett å være upålitelig da flyginger ofte kunne være kansellert fordi eksempelvis presidentens kone plutselig ønsket å reise på shopping i Australia. I tillegg investerte de millioner av dollar i show på West End, “Leonardo the Musical”.

Et veldig vanlig skilt på øya, som følge av manglende vedlikehold og produksjonsstans

Et veldig vanlig skilt på øya, som følge av manglende vedlikehold og produksjonsstans

Om Idar Vollvik var et land
Dessverre for nasjonen så tok de lett utvinnbare fosfatforekomstene slutt en dag og derfra gikk det raskt nedover. For å oppsummere kort så feilet mange av investeringene og fondet krympet fra 1,3 milliarder A$ i 1991 til 138 millioner i 2002 og landet mangler p.t. penger til å utføre basiske statlige funksjoner, eksempelvis er Nasjonalbanken insolvent. Flere eiendommer ble solgt i 2004 for å betjene de betydelige lånene, flyet ble konfiskert av bankene og musikalen blir fremdeles ansett som en av de største fiaskoene ved London Theater.

I nøden spiser fanden fluer
Et av mange desperate tiltak for å redde økonomien, var forsøket på å lage et skatteparadis, hvor de solgte statborgerskap og det eneste kravet for å etablere enn bank var 25,000$. Nauru ble raskt et hvitvaskingsparadis, men etter press fra FATF (Financial Action Task Force on Money Laundering) opphørte dette i 2003.

Andre kontroversielle tiltak gikk på å selge stemmer i internasjonale organer og Nauru ble eksempelvis det 4. landet i verden å anerkjenne Abkhazia, et utbryterrepublikk i Georgia, etter å ha mottatt $50 millioner fra Russland i 2008/9.

Et av de mer “bærekraftige”, men kontroversielle tiltakene var i 2001, hvor de fikk bistand fra Australia mot å bygge asylmottak. Nauru har p.t. flere piggtrådbehengte leire, hvor Australia stuer asylsøkere. Et nådeløst varmt og inhumant sted, som har vekket internasjonal kritikk. I nøden spiser fanden fluer og denne moralsk tvilsomme geskjeften er p.t. Naurus viktigste inntektskilde.

Og hva så med beboerne. Flere tiår med en dekadent livsstil med en overflod av hurtigmat, røyk og alkohol samt manglende fysisk aktivitet har resultert i at de normalt får diabetes i 20-30 årene, lever 20 år kortere enn Australia og New Zealand, 90% har ikke fast lønnet arbeid, 2 av 3 kan ikke lese eller skrive Naurisk flytende og de fleste dropper skolen i en alder av 16 år. Dessverre står boforholdene i stil med helsen og flertallet bor i forfalne hjem, hvor ca. 38% ikke har søppelbøtte og 42% ikke kjøleskap.

De "fine" strendende overfylt av fosfatformasjoner

De «fine» strendende overfylt av fosfatformasjoner

Norge vs. Nauru: Kun et spørsmål om tid?
De fleste nordmenn vil riste på hodet om man sammenligner Norge med Nauru, men faktumet er at de har mye til felles, dvs. Nauru anno 70-tallet og Norge i 2014.

1) Norge er ekstremt avhengig av en ikke-fornybar råvare, hadde topproduksjon i 2000 og vil gå tom for olje innen 1. generasjon, samtidig som dynamikken og prisbildet vil være usikkert fremover som følge av at verdens største kunde, USA, er på god vei til å bli selvforsynt gjennom skiferoljeutvinning

2) Vi har en kostbar oljefinansiert livsstil og for høyt og økende offentlig forbruk, eks. 428 kommuner på 5 millioner innbyggere,  verdens høyeste andel offentlige (1 av 3) og  verdens høyeste andel syke eller på trygd (30 prosent)

3) Vi satser ikke nok på tiltak som kan sikre nye sektorer som kan erstatte oljesektoren

Vi har et noe bedre utgangspunkt, spesielt med tanke på oljefondet, men vi skal være forsiktig med å kaste stein på Titantic, når vi passerer forbi med Scandinavian Star. Handlingsregelen kan ha utspilt sin rolle og blitt en farlig sovepute samtidig som Norge virker å ha en Hollandsyke, er overadministrert og bruker mer penger enn det tjener. Et av de større amerikanske avisene omtalte nordmenn i en artikkel for noen år siden som late, bortskjemte misbrukere av trygdesystemet og tallenes tall gir dem dessverre rett.

Det viktige er ikke hvor like vi er med Nauru, men om vi gjør tilstrekkelig for at omverdenen ikke skal trekke på smilebåndet og riste på hodet om 20-30 år når Norge nevnes. Jeg har min tvil. I tillegg har Norge og Nauru nasjonaldag på samme dag, nemlig 17. mai. En ren tilfeldighet? Neppe!

NB: Mistet de fleste bildene fra reisen, så flere bilder er lånt fra nettet