BUCKET LIST #1: LÆRE Å SURFE I HAWAII
Surfere med sine fancy brett, avslappede holdninger, shaka-hilsen, stammespråk og Pontiac Woodie i garasjen. Jeg har lenge diskre mislikt disse bølgenissene. Hvor givende kan det egentlig være å balansere på en våt planke?

På hvert gatehjørne i Waikiki står surferne med sine fancy brett og de kommer i alle former og farger

På hvert gatehjørne i Waikiki står surferne med sine fancy brett og de kommer i alle former og farger

På hvert gatehjørne i Waikiki ser man surferne med sine fancy brett under armene vente på grønt lys, før de skynder seg langsomt mot bølgene. De kommer i alle former og fasonger, fra solbrente veteraner med dreds til kritthvite japanske ungpiker.

Har lenge hatt en diskre avsky for disse surferne. Denne “større-enn-livet” greie mange predikerer, har jeg ofte tilskrevet mangel på utdannelse eller fornuftig mening i livet. Hvor spennende kan det egentlig være å balansere på en våt planke? Innrømmer at snowboard er et kick, men større enn livet?

Men har like lenge hatt en diskre drøm om å lære meg å rid bølgene, helst på Hawaii. Skylder på oppveksten hvor Baywatch og Point Break gjorde inntrykk på et stakkars barn.

Surfebrettets ekvivalent til en trehjulssykkel
Surfeskolene ligger som paddehater langs stranden. Jeg melder meg på et nybegynnerkurs. De tre elevene i gruppen får utlevert et “soft-top” 12’’ brett aka surfebrettets ekvivalent til en trehjulssykkel.

“Ned på magen, hold brettet, reise deg opp med knærne først”, sier surfelæreren Jeff, før han avsluttet landtreningen. “Det var de mest bortkastede $ 60 i livet”, sier jeg inni meg.

Seansen tok 1 minutt, hvis man inkluderer tiden som gikk bort til å hilse på hverandre.

Så bærer det ut i havet. Med Jeff som ledestjerne, padler vi som nyutklekkede andunger ut mot bølgene med våre trehjulssykler.

Etter det som føltes som timesvis med padling og melkesyren piplet i armene, så stanser Jeff. Vi er 50 meter fra stranden og vannet rekker Jeff til magen. Bølgene er 1-2 fot høye, som kan sammenlignes med slalåm i barnebakken på Tryvann.

Nissene har nå til og med oppfunnet surfe yoga hver morgen!

Nissene har nå til og med oppfunnet surfe yoga hver morgen!

Stødig som sistemann fra Oktoberfestivalen
Førstemann ut er tysker i 50 årene. Tyskeren ligger paddeflat på brettet, mens Jeff holder bakenden av brettet og venter på neste perfekte bølge.

– Padl, padl, padl, roper plutselig Jeff. Tyskeren padler som gal. “Reis deg”, roper Jeff. Tyskeren reiser seg, like stødig som sistemann fra Oktoberfestivalen og stuper med hodet ned i sanden.

Nestemann ut er en ung amerikaner i midten av 20 årene, som er på bryllupsreise. Til tross for de eminente og svært så beskrivende instruksene “Padl” og “Reis deg”, så går det merkelig nok ikke bedre med den forelskede amerikaneren. Sikkert full, han også.

Så er det min tur! Jeg ligger rett ut og ventet i spenning. Vil jeg sjangle som en fyllik til spott og spe fra alle på stranden før jeg ender opp med å tygge sand sekundet etter – eller vil jeg finne meningen med livet.

– “Padl, padl, padl”, sier Jeff og jeg padler som gal i det som føltes som evigheter. Jeg føler bølgen forfølger meg og sakte merker jeg brettet løftes opp og tippe mer forover.

– “Reis deg”, roper Jeff av full hals. Ordene går inn i øret, blir registrert av hjernen som sender nye signaler til armene og beina. Jeg reiser meg på trehjulssykkelen.

Epilog
Et par dager senere promenerer en kar bortover stranden, mens han nyter morgensolen i ansiktet. Han har en avslappet aura over seg og gangen er rolig, men det er lett å se at beina vet hvor de skal. Han sier noe på de innfødtes språk når han hilser de lokale som leier ut brett, som han virker å være på fornavn med. Han slenger bagen nonchalant bak disken, tar et av de nylig voksede 10’’ glassfiberbrettene under armen og speider utover havet. Han har en rolig mine over seg. Tar et dypt åndedrag av det friske havbrisen. Så forlater han den hvite sanden og forsvinner ut mellom bølgene.

Nyfrelst surfer, men kjører fremdeles barnebakken på Tryvann

Nyfrelst surfer, nå med en tohjulssykkel, men kjører fremdeles  barnebakken på Tryvann