BUCKET LIST #5: Et enormt vrak åpenbarer seg på havbunnen. Sterke strømninger beveger det rustne skroget, som spytter ut slam fra alle sprekker. Sikten er dårlig. På bunnen, ved 30 m dyp, er det et trangt, mørkt hull. Her entret torpedoen som senket Fujikawa Maru 18. februar 1944. Men spørsmålet er hva 70 år på havbunnen gjøre med 7,000 tonn stål. En kniv ruster etter en dag i saltvann. Skipets bro kollapset tidligere i år. Naboskipet kollapset i fjor. Alle instinkter skriker avbryt, men en liten nysgjerrig stemme sier “fortsette, fortsett inn i det mørke hullet…”
Micronesia 19.03.2014

Innsiden av torpedohullet

Innsiden av torpedohullet

Stillehavets verste rykte
- Skal du til CHUUK som turist?!? Spørsmålet ble stilt utallige ganger og det føltes som jeg sa at jeg skulle søke politisk asyl i Nord-Korea. Chuuk har et spesielt rykte og guidebøkene beskriver stedet som reseptbelagt medisin, med store varselstrekanter.

Chuuk beskrives ofte som en lovløs western-by på 1800-tallet. Når kvelden senker seg over de støvete gatene, spikrer de lovlydige vinduene, gjemmer sine kjære og fra saloonene detter fulle cowboyer ut med revolverne i nevene. Chuuk har riktig nok ikke cowboyer, men var kjent for å ha øyboere som likte å servere hverandre knokeburgere og kaste steiner på hverandres biler, etter inntak av lokal hjemmebrent. Byen er bedre nå, men ryktet lever dessverre i beste velgående.

Men Chuuk bærer også en annen hemmelighet. Det sies at historien skrives av seierherrene og derfor er Chuuk et nedstøvet kapittel i historien om andre verdenskrig. Det var Japans ekvivalente til Pearl Harbour og ble åstedet til historiens største massakre av skip og fly. Lagunen sies å ha den tvilsomme æren av å være verdens største gravgård for skip, som gjør det til et unikt eldorado for eventyrlystne vrakdykkere.

Operation Hailstone 17-18. februar 1944

Operation Hailstone 17-18. februar 1944

Operasjon Hailstone 17-18. februar 1944
Forestill deg en fredelig Stillehavsøy i februar 1944. Bing Crosby herjer hitlistene på radioen. Solen skinner på skyfri himmel. Vind suser i palmetrær langs de kritthvite strendene. Ut fra intet angriper de allierte den japanske basen i lagunen til Chuuk. Ila to dager blir 16 krigsskip, 32 handelsskip og mer enn 250 japanske krigsfly tilintetgjort.

Chuuk var et viktig logistikksenter og hovedbasen til den keiserlige japanske flåten under WWII.  Stedet var en kritisk flybase med dekning til Marshalløyene og sikret støtte til det sørlige og sentrale Stillehavet. De alliertes angrep 17-18.. februar 1944 endret alt og var en viktig milepæl i krigen over Stillehavet.

Antallet forliste sjømenn er usikkert, men man vet at enkelte skip, som destroyeren Oite, hadde reddet 523 overlevende fra cruiseren Agano, da det selv ble bombet og forliste. Kun 20 overlevde.

Totalt er det ca. 60 skipsvrak i lagunen, som gjør det til verdens største skipskirkegård. I tillegg er det siste hvilestedet til et ukjent antall fly og uheldige sjømenn.

Rust eller hull etter kuler og torpedoer?

Rust eller hull etter kuler og torpedoer?

Herrens veier er uransakelige
Utover dykking, hadde Chuuk like mye spennende å tilby turister som en biffrestaurant for en vegetarianer. Så hadde tid til å gruble. Gruble over noen en forsker jeg traff i Palau uke før fortalte. Om at Stillehavsøyene solgte stemmer i FN i bytte mot sårt tiltrengt bistandskroner. Jeg trengte mer informasjon, men hadde ingen nye kilder. Av en eller annen merkelig grunn sendte skjebnen meg til alle kilders mor, en unik mulighet for en gravende amatørjournalist. En mulighet jeg ikke skulle benyttet meg av.

– Hils på vår finansminister, sa min nye venn Jackson, som jeg traff på flyet til Chuuk. Jeg var på restauranten til Truk Stop, et slitent hotell, som også hadde en dykkeforretning og bar. Rundt meg satt det seks menn, som samlet hadde titlene finansminister, verdensbankrepresentant, senator, kongressmedlem, ass. ambassadør og et par lokalpolitikere.

Senatoren kunne vært hentet ut fra en asiatisk mafiafilm, med sitt glattkjemmete hår og gullkjede. Finansministeren derimot var en eldre herremann, med en kropp som indikerte at han likte god mat, bustete hår og slitt, mørkeblå poloskjorte. Han minnet mer om en diskre, ugift matematikklærer enn en finansminister og representant i verdensbanken.

Uansett, jeg var i himmelen. Alle spørsmålene jeg satt inne med. Hvordan sikre Palau nytt regjeringsbygg i bytte mot å støtte Taiwans uavhengighet, hvordan foregår salg av stemmer i FN vs. bistand, skiftet ofte landene side i saker etter å ha mottatt bistand og var dette korrupsjon?

Faren ved å følge lokale skikker
Det første mine ekstra skjerpede sanser observerte var at senatoren drakk en blanding av rødvin og sprite, mens finansministeren slukket tørsten med Budweiser Light og Tequila shots.

Etter ymse inntak av Bud, Bud Light, Tequila og betelnøtter

Etter ymse inntak av Bud, Bud Light, Tequila og betelnøtter. Finansministeren (t.v), dep. ambassadør (2. fra v) og lokalpolitiker (t.h)

Hadde dette vært på bygda i Norge, hadde jeg liret av meg en upassende frase, men som gjest i et nytt land respekterte jeg deres skikker. De tilbød meg drikke og jeg takket ja til en liten en. En liten ble til to små, som ble til tre, fire er et fint tall, fem kommer før seks, snøhvit og de syv dvergene, åtte betyr velstand i Kina, et cetera.

Jeg husker jeg ble varm i trøya og stilte det ene briljante spørsmålet etter det andre, om korrupsjon, bistand, BNP og alt jeg hadde tenkt på den siste uken. Finansministeren og de andre politikerne klødde seg i hodet, lo, skålte og svarte forbausende ærlig. For et kupp – en gjeng berusede og ærlige politikere.

Hjernen er et fantastisk verktøy for å tilegne seg viten, lære språk og løse logiske problemer. Dessverre har den også sine begrensninger. Hjernen blir ofte en flaskehals i fuktige lag, hvor ny kunnskap konkurrerer om plassen med alkohol, hvor alt får vikeplikt for sistnevnte.

Dagen derpå slikket en liten guling sine sår. Utover besøk av lokale tømmermenn, så var hjernen like blank som en nypolert bowlingkule. Men erindret en fantastisk hyggelig kveld med nye bekjente og det er ofte minst like viktig som ny kunnskap.

Traff heldigvis finansministeren en gang til under mer edruelige omstendigheter, som gav meg dataen jeg trengte (les: Palau og de 11 andre horene i FN). Til info: finansministeren var en utrolig jordnær, reflektert og intelligent kar.

Innsiden av Fujimara

Innsiden av Fujimara

Fortsett inn i det mørke hullet…
Tilbake til havbunnen. 30 meters dyp. Dårlig sikt. Et mørkt torpedohull på et 7,000 tonn rustent, fallferdig vrak. En liten guling svømmer betenkt utenfor, mens en liten stemme sier “fortsett”. Den lille stemmen vinner nok en gang over fornuften. Jeg entrer hullet og forsvinner inn i mørket.

På innsiden av hullet, er stålet vrengt etter torpedoen. Innover er det bekkmørkt. Mange dykkere har endt sine dager i vrak, fordi de har virvlet opp mye slam og ikke funnet utgangen. Jeg endrer svømmestil og navigerer meg rolig innover.

I de neste 45 minuttene utforsker jeg rom etter rom og beveger meg mellom etasjene. De sterke strømmene utenfor får henne til å knirke og hun spytte ut slam og slam fra rustne sprekker. Små glimt av sollys gjennom sprekker og hull gir en trolsk stemning.

På flere bord står det flasker med sake. Ammunisjon ligger spredt på flere gulv. I et lasterom midt i vraket finner vi det aller helligste, flere Zero jagerfly med maskingevær. Fujikawa Maru ble rekvirert av den japanske marinen i 1940 og ombygd til et cargoskip for jagerfly.

Kveldens meny: Utvalgte lårbein og noen flasker sjøvann

Kveldens meny: Utvalgte lårbein og noen flasker sjøvann

Den svake lysstrålen fra lykten gir nok lys til at man får et inntrykk av skipet og livet om bord. Men det forteller også om hvordan skipet endte sine dager. Flere vegger har torpedohull og og rester av skjelletter er spredt rundt i hele vraket. Japanske sjømenn som kjempet for sine familier, sitt rike og sin keiser. Jeg dykker på et rustent vrak, men jeg er også en gjest i de forliste seilernes gravkammer.

50 minutter senere bryter jeg vannoverflaten med en blanding av adrealinkick og lettelse.

Schizofren eller selvrealiserende
Den lille stemmen i hodet mitt serverte meg denne gangen innsiden av Fujikawa Maru, som The Times har rangert som et av verdens topp 10 vrakdykk. Stemmen har tidligere sikret en livstid med ubeskrivelige eventyr, fra pudderkjøring i Himalaya og ekspedisjoner i Amazonas og Galapagos, til nærkontakt med fjellgorillaer i Rwanda og håndmating av tigerhaier i Fiji.

Chuuk er verdens vrakdykkehovestad

Chuuk er verdens vrakdykkehovestad

Det lille stemmen har også resultert i mistete tenner, brukne ribbein, knekt rygg, hjernerystelser og utallige morfininjeksjoner. Men den har blitt smartere med årene. Den har lært. Slutt er dagene hvor den ropte hopp fra ukjente klipper ned til havet. Nå hvisker den sjekk dybden før avsats. Den sier ta på sikkerhetsselen, uansett hvor forfallen taxien i India er. Og uansett hvor sikkert eller hasardiøst neste eventyr virker, sier den sjekk ulykkesstatistikken eller snakk med de lokale. Stemmen er blitt kalkulerende, den har blitt voksen.

Det var også stemmen som sa at jeg skulle ta en utdannelse, investere i eiendom, passe på mor da hun ble syk og som nå fortalte at jeg skulle pakke bagen og starte på mitt livs eventyr. Forfølge bucket listen og også besøke alle land i verden. Stemmen representerer mine mål og drømmer. Jeg har lært at det er viktig å høre på den for å realisere seg selv og finne lykke.

Hva forteller din stemme deg og lytter du på den?

 

Lyst å se en 3 minuters guide til Mikronesia, trykk her:

————————————————— BILDER ———————————————————————–

Alle vrak blir del av korallrevet etter en stund og yndig sted for fisk å gjemme seg

Alle vrak blir del av korallrevet etter en stund og yndig sted for fisk å gjemme seg

Chuuk har fantastiske myke og harde koraller

Chuuk har fantastiske myke og harde koraller

En liten kuriositet fremdeles intakt på dekk

En liten kuriositet fremdeles intakt på dekk

Masse ubrukt ammunisjon

Masse ubrukt ammunisjon som heldigvis aldri vil realisere seg selv

Et av Zero jagerflyene i midten av vraket

Et av Zero jagerflyene i midten av vraket

Utrolig vakre koraller er bonusen til vrakdykkere som tør å besøke  Chuuk

Utrolig vakre koraller er bonusen til vrakdykkere som tør å besøke Chuuk

De lokale var utrolig hyggelige og generøse. Dette var en lokal familie som inviterte meg til lunsj flere dager og ville ikke ta betalt!

De lokale var utrolig hyggelige og generøse. Dette var en lokal familie som inviterte meg til lunsj flere dager og ville ikke ta betalt!

Hadde det vært en kåring av verdens verste veier i en hovedstad, ville Chuuk helt klart konkurrert om tittelen!

Hadde det vært en kåring av verdens verste veier i en hovedstad, ville Chuuk helt klart konkurrert om tittelen!

MItt andre og mer edurlige møte med finansministeren. Utrolig jordnær og hyggelig kar, som lærte meg å tygge betelnøtter

MItt andre og mer edurlige møte med finansministeren. Utrolig jordnær og hyggelig kar, som lærte meg å tygge betelnøtter